En av tre nordmenn frykter mest av alt at de f?r d?rlig helse n?r de blir pensjonister. Deretter f?lger bekymringen for ? f? d?rligere r?d (18,8 prosent). Det viser en sp?rreunders?kelse InFact har gjennomf?rt p? vegne av KLP.
Det er et representativt utvalg av befolkningen i alderen 18 til +65 ?r og som ikke er pensjonister enn?, som er spurt i unders?kelsen.
Unders?kelsen avdekker at det er overraskende liten forskjell mellom de unge og de eldre i svarene som gis. Like mange under 30 ?r som de over 65 ?r bekymrer seg for helsen og ?konomien.
– Vi ser at flere kvinner enn menn er redd for ? f? d?rligere r?d som pensjonist, sier kommunikasjonsdirekt?r i KLP, Ole Jacob Frich.
– Dette oppleves nok ogs? som en realitet med tanke p? at flere kvinner enn menn jobber deltid og dermed m? se fram til en d?rligere pensjon enn menn, sier han.
Unders?kelsen viser at jo eldre man blir, jo mer ser man frem til pensjonisttilv?relsen.
– I et i l?pet av noen ti?r har alderspensjonistene v?rt den befolkningsgruppe som har hatt den sterkeste inntektsutviklingen. Det er ?penbart at forventningen til egen ?konomisk situasjon er radikalt endret i befolkningen, sier Frich, og legger til:
– Selv om mange ser frem til pensjonisttiden, er det likevel kun 7 prosent som svarer at det ? slutte i jobben er det man mest ser frem til. Man kan tolke dette som at det er et stort potensial for arbeidsgivere som vet ? tilrettelegge for at ansatte kan st? lenger i jobb, sier Frich.
– Innf?ring av folketrygd i 1967 og innf?ring av lov om obligatorisk tjenestepensjon i 2006 gj?r at perspektivene p? pensjonisttilv?relsen er radikalt endret. Dette har selvsagt sin pris, fordi alderspensjonene i folketrygden m? betales av morgendagens yrkesaktive, sier han.
Frich mener morgendagens pensjonister er realistiske i sin vurdering av sin personlige ?konomi som pensjonister. Han peker blant annet p? at mens utgiftene til alderspensjoner var p? 4,5 prosent av BNP i 2000, men de vil stige til ca 12 prosent i 2050, selv etter at opptjeningsreglene for folketrygden er modernisert.
– Dette skyldes b?de at det blir flere eldre, men ogs? at det blir flere eldre med en langt bedre opptjening i Folketrygden. I tillegg gir tjenestepensjonene b?de i privat og offentlig sektor et viktig ?konomisk bidrag til pensjonisttilv?relsen. Pr i dag er det spart opp n?r 1000 milliarder i livsforsikringsselskapenes og pensjonskassenes fond. Stadig flere arbeidstakere vil g? inn i pensjonisttilv?relsen med om lag 2/3 av sin sluttl?nn. Og ikke minst bidrar gunstige skatteregler ogs? til en romsligere ?konomi for pensjonister, sier Frich.
– 75 prosent av alle nordmenn eier sin egen bolig. Det er vesentlig h?yere andel egen eiet bolig enn andre i europeiske land. Boligformuen gir et ?konomisk handlingsrom. Det illustreres ved at en ?kende andel eldre konverterer boligformuen til forbruk. Det ser vi i KLP gjennom l?neproduktet „Litt Extra”, legger han til. ?
Mer informasjon kan f?s ved ? kontakte KLPs kommunikasjonsdirekt?r Ole Jacob Frich,
909 15 523.
Fakta om unders?kelsen:
Utf?rer: InFact Norge AS
Populasjon: Landsrepresentativt, nordmenn +18 ?r som ikke er pensjonister
Antall intervjuer: 772
Vekting: Kj?nn, alder og bosted?
Feilmargin: Maksimalt +/- 3,5 % – gjelder totalutvalget
Metode: InFact automatiske telefonintervjuer
Periode: 9. juni 2012
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er Norges st?rste livsforsikringsselskap. Selskapet leverer pensjons-, finans- og forsikringstjenester til kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og til bedrifter b?de i offentlig og privat sektor, og til deres ansatte. KLP-konsernet har en forvaltningskapital p? 315 milliarder kroner.
