– Vi m? ikke glemme pionérene, som har f?rt systemet dit det er i dag, sier Jens Olav Flekke, daglig leder i Dagligvarehandelens Milj?forum AS (DMF), og refererer til bransjeavtalene som ble inng?tt p? midten av nittitallet mellom representanter for n?ringslivet og Milj?verndepartementet, med dav?rende milj?vernminister Thorbj?rn Berntsen i spissen.
Fra handelen var dav?rende leder av DMF, Erik R?srud, og leder av NCF, Steinar Kringlebotten, sv?rt sentrale i avtaleutformingen og forhandlingene. Videre var handelen ogs? p?driver i det videre arbeidet knyttet til avtalenes paragraf 5.2 som gjelder forebygging (optimering).
Avtalene har bidratt til ? f?re Norge til verdenstoppen n?r det gjelder innsamling og gjenvinning av brukt emballasje – i mengde og kostnadseffektivitet.
I 1994 vedtok EU et eget emballasjedirektiv for ? forhindre emballasjens negative milj?p?virkning, med utgangspunkt i prinsippet om at ?forurenser betaler?. Dette resulterte i forskrifter om deltagelse i returordninger i de fleste EU-land. I Norge ble det foresl?tt en emballasjeavgift som skulle bidra til ? dekke de fastsatte m?lene om avfallsreduksjon og gjenvinning. En slik avgift skulle anslagsvis, i 1995, ha kostet norsk n?ringsliv mellom to og tre milliarder kroner ?rlig.
En rimelig, tillitsbasert l?sning
I Norge valgte n?ringslivet og Milj?verndepartementet ? g? en annen vei. De ?pnet, gjennom bransjeavtalene, for en frivillig ordning der n?ringslivet selv tok ansvar for ? oppn? de fastsatte nasjonale m?lene, med bruk av de midler n?ringslivet fant best. I dag betaler n?ringslivet i underkant av 300 millioner kroner, som er ca. ti prosent av hva den foresl?tte avgiftsordningen ville ha kostet.
Allerede i 1994 ble de f?rste avtalene som gjaldt drikkekartong og b?lgepapp undertegnet. Deretter kom de andre avtalene p? rad og rekke. Gjennom bransjeavtaler med Milj?verndepartementet p?tok n?ringslivet seg ansvaret for gjenvinning av emballasje, samtidig som Milj?verndepartementet skulle bidra til at leverand?rer til det offentlige skulle delta i returordningene. I 1997 ble Gr?nt Punkt opprettet (under navnet Materialretur) for ? effektivisere finanseringen av materialselskapenes returordninger. Den enkelte bedrift skulle rapportere inn sin emballasjemengde og betale vederlag for dette til Gr?nt Punkt Norge. Materialselskapene rapporterer ?rlig sine tall for materialgjenvinning og energiutnyttelse av brukt emballasje til Milj?direktoratet.
Mesteparten av emballasjen som returneres blir brukt som r?materiale til produksjon av nye produkter mens den resterende andelen energiutnyttes.
Gratispassasjerer truer systemet
– Gr?nt Punkt samarbeider med kommunene, med n?ringslivet og med myndighetene. Det er et unikt system basert p? tillit, og vi er glade for at det fungerer godt, men vi m?ter fortsatt utfordringer ved at noen bedrifter st?r utenfor. Vi har som m?l at Norge skal fortsette ? v?re et foregangsland for innsamling og gjenvinning av emballasje, og vi befinner oss i dag blant landene i verdenstoppen. Derfor er det avgj?rende at alle ansvarlige akt?rer bidrar med finansiering slik at vi kan oppn? disse m?lene, sier administrerende direkt?r i Gr?nt Punkt, Jaana R?ine.
Den frivillige ordningen byr ogs? p? utfordringer. Dette gjelder spesielt finansieringen av returordningene, som skjer gjennom at virksomheter rapporterer inn emballasje etter vekt og type, som igjen p?virker st?rrelsen p? den enkelte virksomhets vederlag. ?rlig tilf?res det norske markedet ca. 540000 tonn emballasje, mens n?ringslivet betaler vederlag for rundt 83 prosent av dette ? n?rmere 448000 tonn.
At rundt 17 prosent av den brukte emballasjen g?r gjennom returordningene vederlagsfritt, betyr at det finnes virksomheter p? markedet som, gjennom import eller produksjon av emballasje og emballerte produkter, nyter godt av returordningene ? helt gratis.
– Det er uheldig at det i 2013 er bedrifter som ikke betaler for seg, sier Jens Olav Flekke i Dagligvarehandelens Milj?forum.
DMF var en av p?driverne fra n?ringslivet som var med p? ? utforme bransjeavtalene i 1995, og dagligvarehandelen kan i dag skryte av full oppslutning n?r det gjelder Gr?nt Punkt-medlemskap.
– Det er vanskelig ? forst? at noen velger ? v?re snyltere. Dagligvarehandelen har stilt krav til sine akt?rer i snart 20 ?r, og her samarbeider hele verdikjeden. Hos oss er ingen gratispassasjerer, sier Flekke og retter en finger mot bransjene som ikke stiller krav til sine akt?rer.
Jaana R?ine i Gr?nt Punkt forst?r irritasjonen hos DMF-leder Flekke, og bedyrer at full oppslutning rundt milj?dugnaden er m?let.
– Gratispassasjerer er et problem i flere bransjer. De belaster retursystemene og lar andre ta regningen. Da er det forst?elig at dagligvarehandelen, som har 100 prosents oppslutning hos oss, reagerer. Vi jobber for full oppslutning i n?ringslivet og i det offentlige, slik at vederlagskostnadene blir s? lave som mulig.
Til tross for s?kalte gratispassasjerer, g?r det fremover med milj?dugnaden. Gr?nt Punkt Norge og materialselskapene kan vise til en jevn, ?rlig vekst i b?de medlemstall og returandeler for plast, emballasjekartong, drikkekartong, b?lgepapp, massivpapp, glass og metall. I ?rsrapporten for 2012 meldte Gr?nt Punkt at de har passert 5000 medlemmer i det offentlige og i n?ringslivet.
FAKTABOKS:
Kort om returordningene for emballasje:
I 1995 vedtok Stortinget at n?ringslivet selv skal organisere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje. Det grunnleggende prinsippet er at forurenser betaler.
Gr?nt Punkt er n?ringslivets redskap for ? sikre finansieringen av returordningene for emballasje. Alle som produserer eller selger produkter med emballasje bes om v?re medlem i Gr?nt Punkt og p? den m?ten v?re med ? ta sin del av milj?ansvaret.
Rundt en av fem kilo emballasje blir per i dag ikke rapportert og betalt for.
Gr?nt Punkt-medlemmer betaler for at det som kildesorteres ogs? gjenvinnes. De som ikke betaler vederlag belaster likevel returordningene med kostnader som Gr?nt Punkt-medlemmer betaler og er derfor gratispassasjerer.
Gr?nt Punkt er et non-profit-selskap.
Gr?nt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og b?lgepapp. I tillegg drifter Gr?nt Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong p? vegne av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS.
