– Olje- og gasselskapene har redusert l?nnsomheten p? norsk sokkel ved d?rlig prosjektstyring og ?kt byr?kratisering. Det medf?rer press p? ? redusere kostnader og utfordre gjeldende regelverk, noe som igjen utfordrer trepartssamarbeidet og den gode norske sikkerhetshistorien offshore.
Det skriver Lederne i sitt h?ringssvar til arbeidsdepartementet p? rapporten om tilsynsstrategi og HMS-regelverk i norsk petroleumsvirksomhet.
– Dessverre ser vi stadig oftere at n?ringen f?r med myndighetene p? ? utfordre trepartssamarbeidet. Vi er bekymret for at myndighetene vil gi etter for presset, svekke regelverket og frata Petroleumstilsynet virkemidler for ? f?re et tettere tilsyn med akt?rene, sier Terje Herland i en kommentar.
Bukken passer havresekken
Herland er tillitsvalgt for Lederne i Statoil, og viser til at b?de Petroleumstilsynet, Arbeidstilsynet og arbeidstakerorganisasjonene ble overkj?rt om lugardeling p? plattformene.
– Faren for samr?re blir stor n?r staten eier deler av b?de Statoil og Aker og i tillegg er premissgiveren. Det ble tydelig da myndighetene gjeninnf?rte lugardeling i 2012 mot klare r?d fra alle h?ringsinstanser med unntak av arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass, sier han.
?kt byr?kratisering og kostnader
M?lstyring blir i ?kende grad innf?rt i en rekke selskaper og er i ferd med ? erstatte tillit som styrende prinsipp – arbeidstakere og avdelingsledere f?r karakterer p? m?lekriterier fastsatt av toppledelsen og/eller et konsulentselskap. Det setter den norske samarbeidsmodellen under et voldsomt press.
– Slike systemer gir lite handlingsrom til mellomlederen, og medf?rer ?kt byr?kratisering og kostnader og mindre tillit til de ansatte. M?ten dette gjennomf?res p? betyr at man ikke har mulighet til ? forsvare seg mot den definerte karakteren eller forst? grunnlagsmaterialet.
– Man risikerer da at det utvikles en kultur der ansatte, i frykt for ? m?tte st? til ansvar for en d?rlig og uforst?elig karakter som igjen kan f? konsekvenser for l?nn og karriere, f?r et st?rre fokus p? at karakteren blir god enn at arbeidsmilj?et blir best mulig eller at det rapporteres om tilsynelatende ubetydelige sikkerhetsmessige forhold, heter det i Ledernes h?ringssvar.
Iris-rapporten som ble utarbeidet for Statoil i forbindelse med br?nnhendelsen p? Gullfaks C p?pekte disse forholdene. Det samme ble gjort etter Deepwater Horizon-tragedien i 2010.
– Fjernstyring en av de st?rste truslene
I h?ringssvaret understreker Lederne videre at fjernstyring av innretninger med personell ombord er en av de st?rste risikoene for sikkerheten p? sokkelen. Det blir i rapporten fra departementet vist til Nederland hvor opp til 40 plattformer kan styres fra land. Lederne har nylig v?rt i Nederland for ? se p? hvordan dette er organisert, og mener det er sammenlignbart med ? f?re et passasjerfly uten piloter.
– Fjernstyring av fly er teknisk mulig i dag, og kan utf?res av personell p? bakken som kun er oppl?rt p? simulator. Men et flyselskap som opererer slik vil neppe f? mange passasjerer. N?r et oljeselskap driver p? denne m?ten, mener vi at ?nsket om kostnadskutt har f?tt et for fritt spillerom p? bekostning av sikkerheten. Dette er noe myndighetene m? forhindre. Om det er personell p? plattformen skal det v?re bemannet kontrollrom der, understreker Lederne.
– For sm? boligkvarter gir risikofull helikopterpendling
Omfanget av dagpendling mellom installasjoner ved bruk av helikopter (shuttling) er ?kende p? grunn av for sm? boligkvarter p? en rekke installasjoner. Lenge var for eksempel Statoil restriktiv med shuttling, spesielt etter Norne-ulykken. I den seneste tiden har det v?rt flere ulykker og nestenulykker med shuttling, b?de p? norsk og engelsk sektor.
– Lederne mener at bosted og arbeidssted m? v?re det samme og at shuttling ikke b?r aksepteres. Helikopter er i dag den eneste brukbare transport av personell ut og inn fra innretningene. Men shuttling som arbeidstransport ?ker risikoen un?dvendig og betyr at ?konomiske hensyn veier mer enn opplevd sikkerhet hos oljearbeidere.
– Vi mener myndighetene i st?rre grad m? p?se at selskapene bygger tilstrekkelig boligkapasitet p? nye innretninger, b?de for ? unng? shuttling og lugardeling, heter det i Ledernes h?ringssvar.
Press p? trepartssamarbeidet
Lederne mener videre at departementets rapport ikke er tydelig nok p? presset som trepartsamarbeidet har v?rt utsatt for de siste ?rene.
? Dette samarbeidet er viktig for ? opprettholde og styrke HMS-niv?et p? norsk sokkel. Spesielt i Statoil har det v?rt utfordringer, heter det i h?ringssvaret, som er kritisk til at H?yre og Frps regjeringsplattform om kostnadsniv?et p? sokkelen trekker frem ?m-utvalget og Reiten-utvalget.
– Det gir bekymring for at regelverket vil utsettes for endringer som vil forringe sikkerhetsniv?et p? norsk sokkel. Trepartsamarbeidet er under press p? norsk sokkel p? grunn av kostnadskutt, der ?konomi synes ? f? en st?rre betydning enn HMS i mange sammenhenger. Denne utviklingen m? snu f?r det blir ?kt konfliktniv? mellom partene, skriver Lederne i h?ringssvaret.
Uenighet ?ker presset p? HMS-arbeidet
– En av grunnene til konfliktniv?et i Statoil, som departementets rapport p?peker, er bedriftens bruk av styringsretten der partene ikke finner frem til felles l?sninger. Uenighet gir konflikter som gj?r partsamarbeidet vanskelig, noe som er en forutsetning for et godt HMS-arbeid.
Endring av regelverket for lugardeling (hotbedding) ble innf?rt 1. juli 2012, og har medf?rt en ?kende bruk lugardeling. Nye installasjoner blir n? utformet etter det nye regelverket ved at det blir bygd mindre boligkvarter tilrettelagt for lugardeling med begrenset lugarkapasitet. Det medf?rer ogs? mer risikofull helikoptershuttling. Manglende lugarkapasitet gj?r at prosjekter og modifikasjoner tar lengre tid og f?r h?yere kostnader enn n?dvendig.
– Det er derfor viktig at myndighetene er forsiktige med ? forringe dagens regelverk ytterligere n?r det gjelder nattarbeid, lugardeling, arbeidstidsbestemmelser osv. Rapporten er grundig i sine analyser om s?rbarheten i n?v?rende regime, og derfor har alle parter et ansvar for ? opprettholde den balansen, understreker Ledernes h?ringssvar.
Lederne er organisasjonen for Norges ledere og teknisk og merkantilt ansatte. N?r 17.000 ansatte i vel 1.200 bedrifter har valgt Lederne som sin partner for individuell service, r?dgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk st?tte.
Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig. Organisasjonen har avtaler med de fleste arbeidsgiverorganisasjoner, og tilbyr blant annet omfattende st?tte til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for medlemmet og familien samt ?konomisk st?tte ved arbeidsledighet.
