Utnevnelser

Endelig rapport fra TBU

Endelig rapport fra TBU
Beregningsutvalget la 21. februar 2011 fram en forel?pig utgave av sin hovedrapport foran ?rets inntektsoppgj?r. Utvalget presenterer n? den endelige utgaven av rapporten. Rapporten gir

Beregningsutvalget la 21. februar 2011 fram en forel?pig utgave av sin hovedrapport foran ?rets inntektsoppgj?r. Utvalget presenterer n? den endelige utgaven av rapporten.
Rapporten gir oversikt over utviklingen i de senere ?r i l?nninger, inntekter, priser og konkurranseevne. Utvalget presenterer dessuten en prognose for konsumprisveksten fra 2010 til 2011. Rapporten inneholder ogs? korte beskrivelser av utsiktene for internasjonal og norsk ?konomi.
Last ned rapporten (pdf) – finnes ogs? i word-format
Siden februar er det innarbeidet ny statistikk og annet materiale, bl.a. tall for l?nnsutviklingen for kvinner og menn, for l?nn etter utdanning og for lederl?nn. Dessuten legges det fram statistikk som kaster lys over fordelingen av inntekt for personer.

Hovedpunkter i rapporten
Veksten i gjennomsnittlig ?rsl?nn fra 2009 til 2010 for l?nnstakere under ett er av utvalget forel?pig ansl?tt til 3? prosent.
L?nnsoverhenget [1] til 2011 ansl?s i gjennomsnitt til 1,9 prosent. Dette er 0,7 prosentpoeng h?yere enn til 2010.
For industriarbeidere i NHO-bedrifter er overhenget til 2011 1,2 prosent. Sammen med tarifftilleggene som er avtalt i mellomoppgj?ret i LO-NHO-omr?det, bidrar dette til l?nnsveksten fra 2010 til 2011 med vel 2 prosentpoeng for industriarbeidere. I tillegg kommer bidrag fra l?nnsglidningen gjennom 2011.
Gjennomsnittsl?nnen for administrerende direkt?rer i n?ringsvirksomhet steg med 4,9 prosent fra september/oktober 2009 til samme tidspunkt i 2010, mot et fall p? 1,1 prosent ?ret f?r. For ledere av sm? foretak i n?ringsvirksomhet var l?nnsveksten 3,1 prosent eller 0,6 prosentpoeng h?yere enn ?ret f?r. For toppledere i offentlig sektor steg gjennomsnittlig l?nn med 4,6 prosent fra oktober/desember 2009 til oktober/desember 2010, mot 6,6 prosent ?ret f?r.

L?nnsforskjellene mellom kvinner og menn ble i f?lge l?nnsstatistikken og utvalgets beregninger redusert fra 2009 til 2010 i nesten alle forhandlingsomr?dene. Endringene var ikke st?rre enn det en vanligvis ser fra det ene ?ret til det andre. Likel?nnstiltakene i l?nnsoppgj?ret i 2010 kan ha hatt en effekt. L?nnsstatistikk for alle ansatte, viser at l?nnsforskjellen samlet sett mellom kvinner og menn (b?de heltid og deltid) ble redusert fra 2009 til 2010. Kvinners gjennomsnittsl?nn utgjorde 85,0 prosent av menns i 2010, mot 84,7 prosent i 2009. For heltidsansatte utgjorde kvinners l?nn 87,2 prosent av menns i 2010, mot 86,7 prosent ?ret f?r.
L?nnsforskjellene var tiln?rmet undret fra 2009 til 2010. Over en noe lengre periode har l?nnstakere med de h?yeste l?nningene ?kt sin andel av samlet l?nnssum, mens l?nnstakere med lavere og midlere l?nninger har f?tt sin andel redusert.
Veksten i reall?nn etter skatt for l?nnstakere i alt var 1? prosent fra 2009 til 2010, mot 2,1 prosent ?ret f?r. Lavere l?nnsvekst og h?yere prisvekst i 2010 enn i 2009 trakk veksten i reall?nn etter skatt ned.
Utvalget ansl?r n? som i februar en gjennomsnittlig konsumprisvekst p? om lag 2 prosent fra 2010 til 2011. I 2010 var prisveksten 2,5 prosent. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2011 er blant annet knyttet til utviklingen i energiprisene, som ofte svinger sterkt gjennom ?ret. Det er ogs? stor usikkerhet knyttet til kronekursen, samt utviklingen i internasjonale r?varepriser.
Gjennomsnittlige timel?nnskostnader for ansatte i industrien i Norge i 2010 var anslagsvis 51 prosent h?yere enn et handelsvektet gjennomsnitt av v?re handelspartnere i EU, m?lt i felles valuta. For industriarbeidere alene ansl?s de norske timel?nnskostnadene ? ligge 54 prosent over handelspartnerne i EU.
Den kostnadsmessige konkurranseevnen, m?lt ved relative timel?nnskostnader i industrien i felles valuta, ble svekket med 6,9 prosent i 2010. Av dette bidro endringer i valutakursen med vel 4 prosentpoeng.
Fordelingen av inntekt mellom arbeid og kapital i n?ringsvirksomhet har v?rt noenlunde stabil i de siste tre ?rene. L?nnsandelen for industrien avviker ikke mye fra det en finner hos mange av Norges handelspartnere. Inntektsulikheten i yrkesbefolkningen ble redusert fra 2008 til 2009. Det skyldes i hovedsak at alle kapitalinntekter unntatt utbytte falt fra 2008 til 2009. Dette m? trolig ses i sammenheng med finanskrisen.

A to już wiesz?  Vurderere strengere sanksjoner

Vedlegg
Tabell 1. ?rsl?nnsvekst fra 2009 til 2010 og l?nnsoverheng til 2011 i noen forhandlingsomr?der
L?nnsvekst i prosent fra 2009 til 2010
L?nnsoverheng i prosent til 2011
Industriarbeidere i NHO-bedrifter
3,6
1,2
Industrifunksjon?rer i NHO-bedrifter
4,3
1,9
Ansatte i HSH-bedrifter i varehandel
3,6
1,2
Finanstjenester
5,9
1,2
Statsansatte
4,51
2,3
Kommuneansatte
3,7
2,4
Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene
3,5
0,9
Ansatte i helseforetakene, beregnet av Spekter
3,7
1,7
Ansatte i helseforetakene, beregnet av Statistisk sentralbyr? p? oppdrag fra TBU
3,1
2,2
1 ?rsl?nnsveksten for det statlige tariffomr?det inkluderer virkninger av ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten med et bidrag p? 0,6 prosentpoeng og omlegging av beregningsmetode som bidro med 0,3 prosentpoeng.

Tabell 2. Gjennomsnittsl?nn1 per september/oktober 2010 for administrerende direkt?rer2 og ledere3 av sm? foretak i enkelte n?ringer. L?nnsvekst fra ?ret f?r i prosent.
Administrerende direkt?rer
Ledere av sm? foretak
L?nnsvekst
L?nnsniv?
Antall i utvalget 2010
L?nnsvekst
L?nnsniv?
Antall i utvalget 2010
Industri
0,3
932 400
1 171
6,1
561 600
675
Bygg og anlegg
0,8
734 400
646
6,4
560 400
1 115
Varehandel
10,8
727 200
2 983
3,2
462 000
7 401
Samferdsel
0,5
878 400
532
0,7
537600
325
Hotell- og restaurantvirksomhet
1,9
516 000
590
-1,5
405 600
531
IKT
4,9
1 030 800
935
2,1
698 400
200
Finanstjenester
9,3
1 400 000
702
15,1
942 000
302
Forretningsmessig tjenesteyting
-4,7
798 000
337
1,8
555 600
346
Alle n?ringer
4,9
820 800
11 868
3,1
517 200
14 509
1 M?nedsl?nn ekskl. overtid*12. L?nnsbegrepet omfatter avtalt l?nn, uregelmessige tillegg og bonus.
2 Administrerende direkt?rer i foretak med 10 eller flere ansatte.
3 Ledere av sm? foretak med f?rre enn 10 ansatte.
Kilde: Statistisk sentralbyr?, l?nnsstatistikken.
Tabell 3 Gjennomsnittlig ?rsl?nn for kvinner som andel av gjennomsnittlig ?rsl?nn for menn i noen store forhandlingsomr?der.
2009
2010
Industriarbeidere i NHO-bedrifter
88,3
88,4
Industrifunksjon?rer i NHO-bedrifter
78,9
79,4
HSH-bedrifter i varehandel
85,3
85,9
Hotell- og restaurantvirksomhet i NHO-omr?det
94,1
94,4
Finanstjenester
73,1
73,4
Statsansatte
90,91
91,21
Kommuneansatte
91,4
91,8
– Undervisningspersonell i kommunene
96,8
96,9
Helseforetakene i Spekter: Kilde Statistisk sentralbyr?s l?nnsstatistikk
81,7
81,5
Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene
94,2
95,1
1 Kvinners andel av menns l?nn er fra og med 2009 p?virket av ny beregningsmetode. Tallet for 2010 er p?virket av ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten.

A to już wiesz?  Bj?rn Otto Sverdrup ansatt som sekretariatsleder for 22. juli-kommisjonen

Kontakt
Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder ?dne Cappelen, Statistisk sentralbyr?, tlf. 488 82 950 eller e-post: .
Les mer om TBU

[1] Omfatter ansatte i virksomheter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner og for ansatte i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene.

Artykuly o tym samym temacie, podobne tematy