Av Maren Bleskestad, Pressenytt
72 prosent av befolkningen oppgir at de benytter returordningen for drikkekartonger. Likevel tar mange feil om hvor stor milj?gevinsten er.
Hver nordmann kvitter seg med 150 drikkekartonger i l?pet av ett ?r. N? viser en ny landsdekkende unders?kelse gjort av YouGov for Gr?nt Punkt at kun 30 prosent av befolkningen er klar over at kartonger faktisk kan ha fem eller flere liv.
Markedssjef i Gr?nt Punkt, Kari-Lill Lj?stad kan fortelle at fibrene i en drikkekartong faktisk kan gjenvinnes b?de seks og sju ganger. Hver gang vi gjenvinner bruker vi bare en fjerdedel energi sammenliknet med produksjon av et kartongprodukt fra nytt trevirke.
? Unders?kelsen viser at folk kanskje ikke vet nok om milj?gevinsten ved ? gjenvinne drikkekartonger. Drikkekartongene kan blant annet bli til pizzaesker, ispinne-esker, avispapir og b?lgepapp. Og disse kan igjen leveres til gjenvinning. Jo flere ganger fibrene sendes i et gjenvinningskretsl?p, desto lavere CO2-utslipp og uttak av r?varer fra naturen, forklarer Lj?stad.
Halvparten gjenvinnes
I en ny MMI-unders?kelse sier 72 prosent av befolkningen at de benytter returordningen for drikkekartonger, men de leverer ikke alle kartongene. Returtallene viser at 54 prosent av alle drikkekartonger i oml?p gjenvinnes. Det er alts? fortsatt en del ? hente p? at flere nordmenn skyller, bretter og stapper alle drikkekartongene sine.
? Drikkekartonger er laget av jomfruelig fiber, det vil si at det er f?rste gang disse er i oml?p. Gjenvinning av kartongene er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke. Fibrene fra drikkekartongene er lange og sterke. N?r de gjenvinnes blandes de inn i spesielle ?resepter?, alt ettersom hvilken kvalitet den nye kartongen skal ha, forklarer Lj?stad.
Hun forteller at en melkekartong for eksempel kan bli til en frossenpizza-eske, som igjen kan bli til en ny eske, avispapir eller b?lgepapp i neste ledd. Etter ? ha blitt gjenvunnet seks til sju ganger i et kretsl?p, er fibrene utslitte og kan ikke lenger gjenvinnes, og g?r da til energiutnytting.
? Ved ? skylle kartongene f?r du bretter og stapper dem, hindrer du ubehagelig lukt for de som h?ndterer det innsamlede materialet senere i prosessen, dessuten hindrer du at fibrene i kartongen kan bli ?delagt av bakterier, forteller Lj?stad.
De yngste er best
I fjor leverte norske barnehage- og skolebarn inn 40 millioner melk- og juicekartonger til gjenvinning. Det betyr at 82 prosent av alle kartonger som g?r ut til denne gruppen, leveres tilbake ? et snitt langt h?yere enn i resten av befolkningen. N? h?per Lj?stad at flere f?lger de yngstes eksempel.
? Hver gang fibrene fra drikkekartonger g?r inn i et gjenvinningskretsl?p, gir det en stor milj?besparelse. Derfor er det viktig at alle deltar i kartonggjenvinningen, Lj?stad.
Kontaktperson:
* Gr?nt Punkt Norge AS, markedssjef Kari-Lill Lj?stad, mobil 95 06 38 05
FAKTA:
Om drikkekartonger
Vi nordmenn bruker omlag to millioner drikkekartonger hver dag.
Drikkekartonger er laget av jomfruelig fiber, det vil si at det er f?rste gang disse er i oml?p.
N?r vi kildesorterer reduseres mengden restavfall.
Gjenvinning er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke.
Gr?nt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og b?lgepapp. I tillegg drifter Gr?nt Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong p? vegne av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS.
