SKYLL I KALDT VANN: Mesteparten av emballasjen vi har hjemme er ren n?r den er tom og det skal ikke s? mye til for ? f? litt skitten plast ren nok, sier Svein Erik R?dvik som leder Gr?nt Punkts innsamling og gjenvinningsavdelingen.
Gr?nt Punkt har de to siste ?rene gjennomf?rt kontroller hos de som samler inn plastemballasje fra norske husholdninger. Den viser at hele 12,3 prosent av all innsamlet plast er forurenset. Og det st?rste problemet skyldes matrester.
N?r plastemballasje med matrester kastes i posen for plastemballasje skaper det problemer i den videre prosessen. Gjengangerne er dressing- og majonesprodukter, samt flasker med ketsjup og sennep. Og det blir ikke plast av ketsjup, sier Svein Erik R?dvik, leder for innsamling og gjenvinning i Gr?nt Punkt.
Mat i plastavfallet har flere negative sider. I tillegg til ? grise til den emballasjen som er tom og rengjort s? er kasting av mat et stort milj?problem i seg selv.
? Slurv i kildesorteringen f?rer til meget d?rlige arbeidsforhold for de som jobber videre med den innsamlede plasten, b?de p? anlegg og transport. Plastemballasjen blir dessuten un?dig tung, og i tillegg har vi eksporttillatelse for plastemballasje som et r?stoff ? ikke s?ppel, p?peker han.
Ren og skitten plast blandes
Gr?nt Punkt har unders?kt hvor mye som er ren plastemballasje, hvor mye som er skitten plastemballasje, hvor mye som er annen plast ? alts? ikke emballasje ? og hvor mye som er annet avfall. Resultatet viser at mange fortsatt kaster skitten plast, som igjen skitner til den rene plasten.
? Mange er kanskje ikke klar over at det tar lang tid fra plasten er samlet inn til den kommer frem til der den skal bli gjenvunnet. Da kan man bare tenke seg hva gamle matrester og bleier i plastemballasjen kan f?re til i mellomtiden. Dette g?r ut over de som jobber langs hele gjenvinningskjeden, sier R?dvik.
Husholdninger som ikke rengj?r plasten tilstrekkelig eller som kaster restavfall i feil beholder, ?delegger ogs? for alle andre i sitt omr?de. Resultatet er at kommunene f?r en lavere godtgj?relse for plastemballasjen, og dette kan gj?re renovasjonsl?sningen dyrere.
Rengj?r ? eller bruk restavfallet
Plastemballasjen skal v?re ren og luktfri f?r du kildesorterer den. Mesteparten av den plastemballasjen man har hjemme er ren n?r den er t?mt. Og det skal ikke s? mye til for ? f? litt skitten plast ren nok.
? Du trenger bare ? skylle med kaldt vann og ta et tak med oppvaskb?rsten. Krever det for mye tid og vann ? rengj?re plastemballasjen er det faktisk bedre ? kaste den i restavfallet, sier R?dvik.
Ved utgangen av august var det samlet inn 19 780 tonn plast fra norske husholdninger. De aller fleste norske kommuner har n? f?tt p? plass plastinnsamling for sine innbyggere.
Av Kari Magnussen, Pressenytt
Fakta om plastemballasje:
For hver kilo plastemballasje som leveres til gjenvinning sparer vi milj?et for mellom 1,5 og 2,5 kilo CO2-utslipp sammenliknet med om plasten skulle blitt energiutnyttet.
I 2012 ble det levert inn 29 300 tonn med plastemballasje fra norske husholdninger. Nesten 80 prosent av dette ble utsortert til materialgjenvinning.
Ved utgangen av 2012 kunne n?rmere 90 prosent av den norske befolkningen levere inn plasten sin til gjenvinning gjennom kommunale ordninger.
Hva kan gjenvinnes?
* I innsamlingsordningen skal du levere ren plastemballasje, for eksempel tomme sjampoflasker, ketsjupflasker, kaffeposer, potetgullposer, ostepakker, r?mmebegre, vaskemiddelflasker og b?reposer.
* Mesteparten av emballasjen som er i husholdningene er helt ren n?r den er tom. Skitten plastemballasje skylles i kaldt vann og gjerne et tak med oppvaskb?rsten.
Her gjelder det ? bruke sunn fornuft: er det for krevende ? rengj?re emballasjen ordentlig, s? gj?r den bedre nytte i restavfallet.
(Kilde: Gr?nt Punkt Norge)
Gr?nt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og b?lgepapp. I tillegg drifter Gr?nt Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong p? vegne av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS.
