– Det er positivt at regjeringen prioriterer psykiatri og rus i fredagens budsjettforslag, men vi venter fortsatt p? at sykehusl?ftet fra valgkampen innfris, sier president Hege Gjessing.
Legeforeningen mener bevilgningen til noen av de mest s?rbare pasientgruppene er grunnleggende positivt. Den offentlige helsetjenesten vil med dette f? n?dvendig avlastning og pasientens behov for behandling og rehabilitering styrkes. Legeforeningen vil i denne sammenheng understreke at det m? stilles klare krav til kvaliteten og retningslinjene for ?kt bruk av private tjenestetilbydere.
Pasientenes behov for et forutsigbart og kvalitetsmessig godt behandlingsforl?p skal alltid v?re en prim?r forutsetning, uavhengig av eier. Det er spesielt viktig at pasienter med kroniske og sammensatte lidelser blir ivaretatt.
N?dvendig utnyttelse av ledig kapasitet
?kende sosial ulikhet i helse er et samfunnsproblem. Innretningen p? private helsetjenestetilbud m? ogs? bidra til at de svakeste f?r tilbud i tide. En sterk offentlig helsetjeneste er b?rebjelken i det norske velferdssamfunnet. Et godt samarbeid mellom offentlige og private helseakt?rer vil kunne gi bedre service til pasientene og god pasientflyt, uten un?dvendig venting. Dette m? skje gjennom omforente kvalitetsm?l og faglige retningslinjer.
Legeforeningen st?tter forslaget om ? ?ke refusjonsandelen fra 40 til 50 prosent. En h?yere andel stykkprisfinansiering vil gi rom for aktivitetsvekst i sykehusene. ISF-ordningen m? gj?res mer treffsikker med tanke p? faktisk ressursbruk, reell verdi av utf?rte tjenester og strukturelle endringer i organiseringen av spesialisthelsetjenesten.
Helsesektoren f?r ekstra bevilgninger p? totalt 390 millioner kroner i den nye regjeringens budsjettforslag. Av bevilgnings?kningen p? 300 millioner til spesialisthelsetjenesten er 255 millioner beregnet p? ?kt kj?p av private tjenester innen rus, psykisk helsevern og rehabilitering. Budsjettforslaget legger til rette en vekst i pasientbehandlingen p? cirka 2,6 prosent. I den avg?tte Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag var den estimerte veksten i pasientbehandlingen p? 2, 3 prosent. 45 millioner g?r til ?kt kj?p av MR-unders?kelser hos private radiologiske virksomheter.
Grunnleggende utfordringer best?r
Under valgkampen var Bent H?ie tydelig p? at de offentlige sykehusene trenger minst 12 milliarder kroner i friske midler de neste fire ?rene, alts? minimum 3 milliarder i ?ret. Legeforeningen har forst?else for at den nye regjeringen har begrenset handlingsrom s? raskt etter overtakelse, men forventer at sykehusl?ftet f?lges opp i revidert nasjonalbudsjett i mai neste ?r.
De overordnede bevilgningene til helse- og omsorgssektoren m? fortsatt ?kes. Sykehusene trenger en investeringspakke som kan dekke det eskalerende etterslepet p? bygg og medisinskteknisk utstyr som er dokumentert i Legeforeningens investeringsrapport. Disse store utfordringene krever betydelig investeringsvilje.
Budsjettforslaget til regjeringen legger ikke opp til ?kte bevilgninger for ? styrke legetjenestetilbudet i kommunene. Samhandlingsreformen legger opp til nye forventninger og ?kt aktivitet, uten at forslaget tar hensyn til dette i tilstrekkelig nok grad. Legeforeningen etterlyser en nasjonal legevaktreform og en ?kning av den totale legedekningen i kommunene for ? m?te de demografiske utfordringene og styrke den akuttmedisinske kjede.
Legeforeningen mener i tillegg at det er uheldig at frukt og gr?nt-ordningen fjernes fra skolen. Ordningen har v?rt viktig for ? redusere sosiale helseforskjeller gjennom en felles arena for barn og unge.
Om Legeforeningen
Den norske legeforening ble stiftet i 1886. Legeforeningen organiserer i dag ca. 97 prosent av alle norske leger og har over 30 000 medlemmer.
Legeforeningens form?l er ? jobbe for felles faglige, sosiale og ?konomiske interesser for sine medlemmer, fremme kvalitet i legeutdanningen og den medisinske fagutvikling, fremme medisinsk vitenskap og ? arbeide med helsepolitiske sp?rsm?l.
