Dato: 01-04-2019 08:34 CEST
Opprinnelig tittel på pressemeldingen: Ny rapport: Hvorfor velger vi så ofte kjønnsdelte utdanninger og yrker?
Kategori: , Samfunnsvitenskap Utdanning Arbeidsliv Likestilling Undersøkelser, rapporter
Ny rapport sammenfatter forskningen på kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv.
Ny rapport sammenfatter forskningen på kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv.
Det norske arbeidsmarkedet er fortsatt svært kjønnsdelt. Bare 15 prosent av oss arbeider i yrker med kjønnsbalanse, altså med mer enn 40 prosent av både kvinner og menn blant arbeidstakerne. En viktig årsak er ungdommers kjønnstradisjonelle utdanningsvalg.
Institutt for samfunnsforskning publiserer i dag en ny rapport som oppsummerer hva forskningen sier om kjønnsdelingen i utdanning og arbeid. Rapporten er skrevet av forskningsleder Liza Reisel, forsker Øyvind Søraas Skorge og vitenskapelig assistent Stian Uvaag, på oppdrag fra Bufdir.
– Det er interessant å merke seg at kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet er lavest blant arbeidstakere som er rundt 30 år. Deretter øker den gradvis frem mot pensjonsalderen, også etter at småbarnsfasen er over for de fleste, sier Liza Reisel. Dette handler ikke bare om generasjonsforskjeller, men gjelder på tvers av generasjoner, legger hun til.
Årsaker til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet
En viktig årsak til at det norske arbeidsmarkedet er så kjønnsdelt, er at relativt få menn jobber i de aller største yrkesgruppene, for eksempel som grunnskolelærer, sykepleier eller helsefagarbeider.
– Det er ikke mulig å komme med noen enkel konklusjon på hvorfor arbeidsmarkedet er så kjønnsdelt, men forskningen peker på flere ting som kan være del av forklaringen, forteller Reisel. Blant de viktigste av disse er:
Betydningen av å få barn. Flere studier viser at både forventningen om å skulle få barn og det å faktisk få barn, gjør at menn og kvinners karrierebaner begynner å avvike fra hverandre. Blant annet påvirker arbeidstid, fleksibilitet og velferdspolitikk kvinner i større grad enn menn når de velger yrke.
Arbeidsgivernes rolle. Flere studier viser at arbeidsgiverne påvirker kjønnsdelingen i betydelig grad, blant annet ved at menn favoriseres når det gjelder å investere i arbeidstakerne og ved fordeling av ansvar og forfremmelser.
Kjønnsforskjeller i økonomiske preferanser. En rekke laboratorieeksperimenter og spørreundersøkelser antyder at det er forskjell på menn og kvinners økonomiske preferanser, som for eksempel risikoaversjon og forhandlingsvillighet. Samtidig er disse forskjellene svært kontekstavhengige. Det er også mindre klart i hvilken grad og under hvilke omstendigheter disse forskjellene resulterer i kjønnsdelte valg.
Sterke kjønnsskiller på yrkesfag
Yrkesfagutdanningen er en viktig årsak til kjønnsdelingen i videregående skole. På de studiespesialiserende linjene, som et flertall av elevene går på, er det i hovedsak god kjønnsbalanse. På yrkesfag går hele 86 prosent av elevene på en linje med mindre enn 40 prosent jenter eller gutter.
– Kjønnsskillene på yrkesfag er sterke. Samtidig viser studier at yrkesfag typisk bidrar til lavere arbeidsledighet, forteller Reisel.
Bare ett av de guttedominerte utdanningsprogrammene, service og samferdsel, har en jenteandel på over 10 prosent. På de jentedominerte yrkesfagutdanningene er andelen gutter i underkant av 20 prosent, og har økt betydelig det siste tiåret. På helse- og oppvekstfag har gutteandelen økt fra 12 prosent i 2010 til litt under 20 prosent i 2018.
Flere miljøfaktorer påvirker
Det finnes begrenset med forskning på miljøfaktorer som påvirker gutter og jenters utdanningsvalg, men hovedfunnene viser at:
Foreldrenes utdanning påvirker barnas utdanningsvalg, men denne sammenhengen er svakere for jenter enn for gutter.
Barn av innvandrere gjør noe mindre kjønnsdelte utdanningsvalg enn majoritetsbefolkningen.
Utdanningsvalgene er generelt mer kjønnsdelte i mindre sentrale strøk.
Om vi ser på høyere utdanning, har kvinneandelen på mannsdominerte utdanninger økt kraftig siden 1970-tallet, mens mannsandelen på kvinnedominerte utdanninger ikke har økt tilvarende.
– Kvinneandelen har særlig økt i utdanninger til yrker som medisin, psykologi, juss og økonomi, men det har også vært en betydelig økning i andelen kvinner på en del av ingeniørutdanningene, understreker Reisel.
Lite kunnskap om effekten av tiltak
Rapporten kartlegger også en rekke tiltak og initiativer som er gjort for å motvirke kjønnssegregering i utdanningsløpet.
– Dessverre er få av disse tiltakene er blitt grundig evaluert, slik at det finnes lite kunnskap om hvilke tiltak som faktisk bidrar til å redusere kjønnsdelingen i utdanning og arbeidsliv, sier Liza Reisel.
Klikk her for å lese hele rapporten Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg: En kunnskapsoppsummering.
Kilde: Pressekontor Institutt for samfunnsforskning – PRESSEMELDING
————
Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.
Siden opprettelsen i 1950 har instituttet spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk samfunnsforskning.
Vi søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning. Målet er å frambringe kunnskap og forståelse på områder som er viktige for samfunnsutviklingen og arbeide i nær tilknytning til den internasjonale forskningsfronten.
Hashtags: # #Samfunnsvitenskap Utdanning Arbeidsliv Likestilling Undersøkelser, rapporter
Samfunnsvitenskap Utdanning Arbeidsliv Likestilling Undersøkelser, rapporter
