Arbeidsmarknaden held seg stabil
Nedgangen i sysselsetjinga ser ut til ? ha stoppa opp. Ogs? i arbeidsl?ysa
er det berre sm? endringar fr? september til desember 2009.
[Figur: Sysselsette (AKU). Sesongjusterte tal og trend. Trem?naders
glidande gjennomsnitt. 1999-2009. 1 000]
[Figur: Arbeidslause (AKU). Sesongjusterte tal, trem?naders glidande
gjennomsnitt. 1999-2009. Prosent]
Etter ei tid med nedgang auka sysselsetjinga fr? september (gjennomsnitt
for august-oktober) til desember (gjennomsnitt for november-januar) med
9 000 personar. Dette ligg innanfor feilmarginen til
arbeidskraftunders?kinga (AKU), men er samstundes i tr?d med utviklinga den
siste tida, som tyder p? at nedgangen i sysselsetjinga har stoppa opp.
Stabil arbeidsl?yse
Dei arbeidslause utgjorde if?lgje sesongjusterte tal fr? AKU 3,3 prosent av
arbeidsstyrken i desember 2009 (gjennomsnitt for november-januar).
Arbeidsl?ysa auka dermed med 0,1 prosentpoeng, eller 3 000 personar, fr?
september (gjennomsnitt for august-oktober). Dette ligg innanfor
feilmarginen i AKU.
Arbeidsl?ysa for november (gjennomsnitt for oktober-desember) er blitt
revidert opp 0,1 prosentpoeng, fr? 3,2 til 3,3 prosent.
Til samanlikning auka talet p? registrerte arbeidslause hos NAV med om lag
1 000 personar fr? september til desember. Legg ein til personar p?
arbeidsmarknadstiltak, var auken p? 4 000 personar. Ogs? desse tala er
justerte for sesongvariasjonar.
Arbeidsstyrken er summen av arbeidslause og sysselsette mellom 16 og 74
?r. Mellom september og desember ser vi ein oppgang i sysselsetjinga p?
9 000, mens vi har ein oppgang i talet p? arbeidslause p? 3 000. Dette gir
ein netto oppgang i arbeidsstyrken p? 12 000.
Samanheng mellom omgrepa
Arbeidslause + sysselsette= arbeidstyrken
Arbeidsstyrken + utanfor arbeidsstyrken = befolkninga
Arbeidsl?ysa aukar framleis i Europa
Arbeidsmarknaden i Europa viser stadig oppgang i arbeidsl?ysa. Danmark
opplevde ein auke p? 0,9 prosentpoeng i perioden september-desember, til
7,4 prosent. I EU-15 steig den samla arbeidsl?ysa med 0,2 prosentpoeng, til
9,6 prosent. I Frankrike steig arbeidsl?ysa med 0,3 prosentpoeng, til 10,0
prosent av arbeidsstyrken i desember. Alle dei internasjonale tala er
sesongjusterte og henta fr? Eurostat.
[Figur: Arbeidslause (AKU). Sesongjusterte tal og trend. Trem?naders
glidande gjennomsnitt. 1999-2009. 1 000]
[Figur: Arbeidslause (AKU), registrerte arbeidslause og registrerte
arbeidslause pluss arbeidsmarknadstiltak. Sesongjusterte tal, trem?naders
glidande gjennomsnitt. 1997-2009. 1 000]
Sysselsetjing og arbeidsl?yse berre blant busette
AKU dekkjer berre dei som er registrerte som busette i folkeregisteret.
Personar som til d?mes arbeider i Noreg utan ? vere busette her, eller som
reknar med ? vere busette mindre enn seks m?nader, er difor ikkje med i
talet p? sysselsette i AKU. Om desse mister arbeidet, vil det ikkje gi fall
i sysselsetjinga eller auke i arbeidsl?ysa. I Nasjonalrekneskapstala (NR)
vert sysselsette som ikkje er busette, rekna med i talet p? sysselsette s?
lenge dei arbeider ved ei verksemd i Noreg. G?r sysselsetjinga ned i denne
gruppa, sl?r difor dette ut som reduksjon i talet p? sysselsette i NR. SSB
gir ut ein eigen statistikk ein gong i ?ret for alle dei som ikkje er
registrerte som busette. Sj? Sysselsette og arbeidslause p?
korttidsopphald.
[Figur: Sesongjustert arbeidsl?yse i utvalde land. 2004-2009. I prosent av
arbeidsstyrken ]
Statistisk uvisse og tolking av sesongjusterte tal
F?rem?let med sesongjusteringa er ? beskrive utviklinga gjennom ?ret,
reinse for sesongsvingingar. For ? redusere den statistiske uvissa er dei
publiserte AKU-tala trem?naders glidande gjennomsnitt av dei sesongjusterte
tala. Til d?mes er talet for august gjennomsnittet av overslaga for juli,
august og september. Uvisse i samband med utvalet f?rer likevel til at ein
m? ta omsyn til feilmarginar n?r ein tolkar tala i AKU. Vanlegvis
samanliknar vi dei siste ikkje-overlappande trem?nadersperiodane. Ein
oversikt over storleiken p? feilmarginane i AKU finst i „Om statistikken”,
punkt 5.3.
Kvartalsvise AKU-tal utan sesongjustering blir omtala i ei eiga
publisering.
Revisjon
For kvar ny m?nad blir heile tidsserien laga p? nytt, og tala fr?
tidlegare m?nader blir i blant endra noko. Sj? Revisjonsrutinar for meir
informasjon om dette.
http://www.ssb.no/akumnd/