ET JOURNALISTISK VERK: Tredjeklassingene Marte Spurkland følger ved en videregående skole litt utenfor Oslo er nettopp dem som hverken er innenfor eller utenfor. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard
Dato: 31-10-2017 09:30 CET
Opprinnelig tittel på pressemeldingen: På innsiden av norsk skole
Kategori: , Kunst, kultur, underholdning Utdanning Arbeidsliv Politikk Offentlig sektor
Det skrives mye om Oslo-skolen i norske medier, men sjelden om elevene som vipper i midten. Journalist og programleder Marte Spurkland har skrevet bok om nettopp "vippekidsa".
Det skrives mye om Oslo-skolen i norske medier, men sjelden om elevene som vipper i midten. Journalist og programleder Marte Spurkland har skrevet bok om nettopp "vippekidsa".
– Diskusjonene om norsk skole bør ikke utelukkende handle om generasjon prestasjon og problemelever, sier Marte Spurkland.
I hennes splitter nye bok, Klassen – Fortellinger fra et skoleår, følger Spurkland et knippe elever gjennom siste skoleår på videregående. Disse sju ungdommene, Rebecca, Emily, Daran, Mouna, Nahid, Max og Carina, er ikke i kategorien generasjon prestasjon med ressurssterke curlingforeldre som koster problemene unna for dem, eller i den andre ytterkanten av skoleskalaen. Skildringene forfatteren gir fra livene til både lærer og elever ved denne skolen litt utenfor Oslo, er unikt. Dette er også Norge.
– Med Klassen har jeg ønsket å gi innblikk i en helt normal, men likevel lite beskrevet, norsk skolehverdag. Og å vise hvor mye én person (læreren) kan bety i unge menneskers liv, sier Spurkland.
Elevene befinner seg nettopp et sted på midten. De kan vippe opp eller ned, mot innenforskap eller utenforskap. Alle har evner og vilje til å fullføre skolen og få vitnemålet (billetten til fremtiden), men de fleste av dem har også tilleggsutfordringer som til tider gjør det vanskelig for dem å komme på skolen, gjøre oppgaver, konsentrere seg om det som skjer i klasserommet. Men så har de læreren. Den ene voksenpersonen som ser dem, og som de går til med alt.
Kontaktlærer Anette strekker seg nemlig langt utover det som kan forventes for å løse det uløselige, den sjeldne lærertypen som er veileder, vaktbikkje og bestevenn. I kjernen av hennes virke står målsettingen om å gjøre ungdommene til ”gagns mennesker”.
– Det som skjer i klasserom som Anettes er ikke bare en sak mellom læreren og elevene. Elevene på vippen skal også være med å forme den norske fremtiden! understreker Spurkland.
Samfunnsdebattant og spaltist Sumaya Jirde Ali håper boken blir skolepensum.
– Trodde du at ungdommer skulket skole fordi de ville se på tv eller spille dataspill? Klassen får deg til å tro om igjen. Hvor høyt oppe på prioriteringslista tror du at skolen havner når du har en far som vil drepe deg? Når du lever et dobbeltliv som krever mer enn du kan gi? Når du nesten har vært utsatt for overgrep og skyldfølelsen og skammen tyngder deg ned? Klassen er en bok jeg håper blir skolepensum, sier Jirde Ali.
Også Kristinn Hegna, førsteamanuensis på Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, er begeistret for boken.
– Boka er viktig fordi den viser tydelig hvordan skolehverdagen rommer utfordringer som ikke løses av fraværsgrenser eller ved "å skjerpe seg". Jeg håper boken kan lære ungdom å være stolte av det de får til, bortenfor "generasjon perfekt", og invitere lærere og studenter til debatt om lærerrollen i videregående skole, sier Hegna.
Om forfatteren: Marte Spurkland (f. 1977) er journalist, programleder og skribent. Hun har tidligere gitt ut Førstedamer: En dannelsesreise i kvinneliv (2005), Skjebnereisen (2007) og har vært redaktør for diktsamlingene Kjærlighet og Sorg (2007).
Kilde: Pressekontor Cappelen Damm – PRESSEMELDING
————
Hashtags: # #Kunst, kultur, underholdning Utdanning Arbeidsliv Politikk Offentlig sektor
Sakprosa
