Stabil arbeidsmarknad
Arbeidsmarknaden heldt seg stabil fr? desember 2009 til mars 2010. I mars utgjorde arbeidsl?ysa 3,5 prosent av arbeidsstyrken.
[Figur: Sesongjustert arbeidsl?yse i utvalde land. 2004-2010. I prosent av arbeidsstyrken ]
[Figur: Arbeidslause (AKU), registrerte arbeidslause og registrerte arbeidslause pluss arbeidsmarknadstiltak. Sesongjusterte tal, trem?naders glidande gjennomsnitt. 1997-2010. 1 000]
Den sesongjusterte arbeidsl?ysa auka med 4 000 personar, eller 0,1 prosentpoeng, fr? desember (gjennomsnitt november-januar) til mars (gjennomsnitt februar-april), viser tal fr? arbeidskraftunders?kinga (AKU). Auken er innanfor feilmarginen i AKU.
Til samanlikning auka talet p? registrerte arbeidslause hos NAV med om lag 3 000 personar i same perioden. Ogs? desse tala er justerte for sesongvariasjonar.
Sm? endringar i sysselsetjinga
Det var berre sm? endringar i sysselsetjinga mellom desember 2009 og mars 2010. Dei sesongjusterte tala viser ein nedgang p? 2 000 personar. Dette ligg innanfor feilmarginen i AKU.
Arbeidsstyrken er summen av arbeidslause og sysselsette mellom 16 og 74 ?r. Mellom desember og mars ser vi ein nedgang i sysselsetjinga p? 2 000, mens vi har ein oppgang i talet p? arbeidslause p? 4 000. Dette gir ein netto oppgang i arbeidsstyrken p? 2 000.
Samanheng mellom omgrepa
arbeidslause + sysselsette= arbeidstyrken
arbeidsstyrken + utanfor arbeidsstyrken = befolkninga
[Figur: Arbeidslause (AKU). Sesongjusterte tal og trend. Trem?naders glidande gjennomsnitt. 1999-2010. 1 000]
[Figur: Sysselsette (AKU). Sesongjusterte tal og trend. Trem?naders glidande gjennomsnitt. 1999-2010. 1 000]
Aukande arbeidsl?yse i Europa
I mars utgjorde dei arbeidslause 9,6 prosent av arbeidsstyrken i EU-15, opp 0,2 prosentpoeng fr? desember. I same perioden hadde Frankrike ein auke fr? 9,8 til 10.1 prosent. I USA gjekk arbeidsl?ysa ned med 0,3 prosentpoeng fr? desember 2009 til mars 2010, til 9,7 prosent. Alle dei internasjonale tala er sesongjusterte og henta fr? Eurostat.
Sysselsetjing og arbeidsl?yse berre blant busette
AKU dekkjer berre dei som er registrerte som busette i folkeregisteret. Personar som til d?mes arbeider i Noreg utan ? vere busette her, eller som reknar med ? vere busette mindre enn seks m?nader, er difor ikkje med i talet p? sysselsette i AKU. Om desse mister arbeidet, vil det ikkje gi fall i sysselsetjinga eller auke i arbeidsl?ysa. I nasjonalrekneskapstala (NR) vert sysselsette som ikkje er busette, rekna med i talet p? sysselsette s? lenge dei arbeider ved ei verksemd i Noreg. G?r sysselsetjinga ned i denne gruppa, sl?r difor dette ut som reduksjon i talet p? sysselsette i NR. SSB gir ut ein eigen statistikk ein gong i ?ret for alle dei som ikkje er registrerte som busette. Sj? Sysselsette og arbeidslause p? korttidsopphald.
[Figur: Arbeidslause (AKU). Sesongjusterte tal, trem?naders glidande gjennomsnitt. 1999-2010. Prosent]
Statistisk uvisse og tolking av sesongjusterte tal
F?rem?let med sesongjusteringa er ? beskrive utviklinga gjennom ?ret, reinse for sesongsvingingar. For ? redusere den statistiske uvissa er dei publiserte AKU-tala trem?naders glidande gjennomsnitt av dei sesongjusterte tala. Til d?mes er talet for august gjennomsnittet av overslaga for juli, august og september. Uvisse i samband med utvalet f?rer likevel til at ein
m? ta omsyn til feilmarginar n?r ein tolkar tala i AKU. Vanlegvis samanliknar vi dei siste ikkje-overlappande trem?nadersperiodane. Ein oversikt over storleiken p? feilmarginane i AKU finst i „Om statistikken”, punkt 5.3.
Kvartalsvise AKU-tal utan sesongjustering blir omtala i ein eigen publisering.
Revisjon
For kvar ny m?nad blir heile tidsserien laga p? nytt, og tala fr? tidlegare m?nader blir i blant endra noko. Sj? Revisjonsrutinar for meir informasjon om dette.
http://www.ssb.no/akumnd/
