3 prosent av alle sysselsatte svarer at de har blitt trakassert p? jobb, og
unge kvinner synes ? v?re spesielt utsatt. P? den annen side opplever f?rre
enn tidligere d?rlige forhold ansatte imellom eller mellom ledelsen og
ansatte. Utsatthet for vold p? arbeidsplassen gjelder noen utsatte yrker.
I unders?kelsen fra 2009 oppgir 3 prosent av alle sysselsatte ? ha v?rt
utsatt for trakassering i form av u?nsket seksuell oppmerksomhet,
kommentarer og liknende. Denne andelen har holdt seg ganske stabil i ?rene
dette har blitt kartlagt. Kvinner er mer utsatte enn menn; spesielt unge
kvinner, der hele 12 prosent svarer at de har v?rt utsatt for u?nsket
seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller liknende et par ganger i m?neden
eller oftere. Dette er p? samme niv? som i 2006. Blant de ulike
yrkesgruppene skiller sykepleiere og salgs- og serviceyrker seg ut med
h?yere andeler.
2 prosent av alle sysselsatte svarer at de er utsatt for plaging eller
erting av arbeidskamerater et par ganger i m?neden eller mer. Like mange
oppgir at de plages eller ertes av overordnede. Andelen sysselsatte som er
utsatt for dette har v?rt omtrent p? samme niv? i alle ?rene det har blitt
kartlagt.
[Figur: Utsatthet for mobbing i alt og utsatthet for u?nsket seksuell
oppmerksomhet m.m, i alt og for kvinner 18-24 ?r. 1989-2009. Prosent]
To av ti sykepleiere har v?rt utsatt for vold p? arbeidsplassen
I 2009 oppgir 4 prosent av alle sysselsatte at de er blitt utsatt for vold
p? arbeidsplassen de siste tolv m?nedene. 3 prosent har blitt utsatt for
trusler om vold. Kvinner er mer utsatt enn menn, b?de for vold og trusler.
Sykepleiere er den mest utsatte yrkesgruppen, b?de for trusler og vold.
Hele to av ti sykepleiere svarer i 2009 at de er blitt utsatt for vold i
l?pet av de siste tolv m?nedene. Salgs- og serviceyrker er ogs? s?rlig
utsatte; en av ti oppgir ? ha blitt utsatt for vold i l?pet av de siste
tolv m?nedene.
Brudd i tidsserien og endringer i sp?rsm?l for ? kartlegge vold p?
arbeidsplassen
Fra 1989 til 2006 stilte vi f?lgende sp?rsm?l: Er du utsatt for vold
eller trussel om vold p? din arbeidsplass? Vil du si ja – en eller flere
ganger i uka, ja – en eller flere ganger i m?neden eller nei?
Fra 2009 har vi endret dette sp?rsm?let og sp?r om utsatthet for vold og
utsatthet for trusler om vold p? arbeidsplassen i to separate sp?rsm?l, og
med referanseramme siste tolv m?neder:
1) Har du i l?pet av de siste tolv m?nedene blitt utsatt for vold p?
arbeidsplassen som f?rte til synlige merker eller kroppsskader? JA / NEI
2) Har du i l?pet av de siste tolv m?nedene blitt utsatt for vold p?
arbeidsplassen som ikke f?rte til synlige merker eller kroppsskader? JA/NEI
3) Har du i l?pet av de siste tolv m?nedene blitt utsatt for .. trussel
p? arbeidsplassen som var s? alvorlig at du ble redd? JA/NEI
I tillegg sp?r vi om antall ganger man har blitt utsatt for vold og
trusler om vold. Dette er i tr?d med den generelle kartleggingen av vold og
trusler om vold i levek?rsunders?kelsen. Se Levek?rsunders?kelsen.
Utsatthet og uro for lovbrudd
F?rre opplever d?rlige personforhold
Andel ansatte som opplever d?rlige forhold mellom ansatte og ledelse og
mellom ansatte har g?tt gradvis ned, for deretter ? g? noe opp igjen. I
2009 g?r andelen igjen ned. Fortsatt opplever flere kvinner enn menn
d?rlige forhold i arbeidslivet. I underkant av en av ti ansatte er selv
involvert i ubehagelige konflikter med overordnede eller arbeidskollegaer
p? arbeidsplassen. Sykepleiere og pedagoger skiller seg ut blant de ulike
yrkesgruppene, ved at disse oftest opplever slike forhold p?
arbeidsplassen. Sysselsatte i disse gruppene er imidlertid ikke selv
involvert i disse konfliktene oftere enn andre.
[Figur: Arbeidsmilj?problemer – andel som opplever d?rlig forhold mellom
ansatte og mellom ansatte og ledelsen. 1989-2009. Prosent]
N?r tre av ti ansatte oppgir at de sjelden eller aldri f?r tilbakemelding
fra overordnede p? hvordan de utf?rer jobben sin. Dette er omtrent p? samme
niv? som i 2006, men noe f?rre enn i 2003. Samtidig ser vi at en av tre
ansatte blir m?tt med uvilje fra sjefen hvis de kommer med kritiske
synspunkter p? arbeidsforholdene. Ogs? dette forholdet har holdt seg
relativt stabilt. Samtidig er det relativt f?, rundt en av ti, som mener de
blir behandlet urettferdig eller upartisk, og som rapporterer at
arbeidsresultatene deres ikke blir verdsatt.
Kvinner mindre selvbestemmelse
En av tre sysselsatte bestemmer i h?y grad hvilke arbeidsoppgaver de skal
f?, mens to av tre bestemmer i h?y grad hvordan de selv skal utf?re
arbeidet. Vi finner ingen endringer fra 2006, men noe ?kning i forhold til
m?lepunktene fra 2000 og 2003. N?r ?tte av ti kan selv bestemme n?r de vil
ta pauser, mens i overkant av halvparten av alle sysselsatte kan selv
bestemme eget arbeidstempo. Et generelt trekk vi ser igjen ?r etter ?r, er
at kvinner har mindre grad av selvbestemmelse over eget arbeid enn det menn
har og at selvbestemmelsen ?ker med alder.
I tillegg viser tallene v?re at kvinner er overrepresentert i yrker som
krever kunde- og klientkontakt. Seks av ti sysselsatte har
ansikt-til-ansikt-kontakt halvparten av arbeidsdagen eller mer, det samme
som i 2006. ?tte av ti sysselsatte kvinner har det. N?r to av ti
sysselsatte m? i h?y grad forholde seg til sterke f?lelser hos
kunder/klienter, omtrent det samme som i 2006. N?r tre av ti kvinner m?
dette.
Stadig bedre utviklingsmuligheter
Mulighetene til ? videreutvikle seg faglig og muligheten til ? delta i
videre- og etterutdanning gjennom jobben blir stadig bedre. Mindre enn en
av ti mener mulighetene til ? videreutvikle seg faglig er d?rlige og mindre
enn to av ti mener at mulighetene til ? delta i videre- og etterutdanning
er d?rlige. Andel midlertidig ansatte er 10 prosent, omtrent p? samme niv?
som tidligere ?r. Bare 6 prosent mener de st?r i fare for ? miste jobben.
Dette er mye lavere enn i 2003 og 2006.
[Figur: Jobbtrygghet. 1989-2009. Prosent]
[Figur: Utviklingsmuligheter. Ansatte. 1996-2009. Prosent]
Vi har ogs? kartlagt helse-, milj?- og sikkerhetsrelaterte omr?der p?
arbeidsplassen. ?tte av ti ansatte jobber i en bedrift med verneombud, mens
to av tre har arbeidsmilj?utvalg. 76 prosent jobber i en bedrift med
fagforening, mens 57 prosent jobber i bedrift med bedriftshelsetjeneste.
Det er store forskjeller mellom sm? og store bedrifter n?r det gjelder alle
disse forholdene. De store har i st?rre grad disse tjenestene.
[Figur: Andel i bedrift med verneombud, arbeidsmilj?utvalg, fagforening,
tillitsvalgt og bedriftshelsetjeneste, etter bedriftsst?rrelse. 2009.
Prosent]
Les mer om levek?rsunders?kelsen – arbeidsmilj? i artikkelen Det fysiske
arbeidsmilj?et stabilt eller bedre.
Arbeidsmilj? blant bosatte
Levek?rsunders?kelsen dekker bare de som er registrert som bosatte i
folkeregisteret. Personer som jobber i Norge uten ? v?re registrert bosatt
her, eller som regner med ? v?re bosatt mindre enn seks m?neder, er derfor
ikke med i denne unders?kelsen. SSB gir ut en egen statistikk en gang i
?ret for alle de som ikke er registrerte som bosette. Denne statistikken
sier ikke noe om arbeidsmilj?forhold, men den kan gi et bilde av omfang
sysselsatte innenfor ulike n?ringer Sysselsette og arbeidslause p?
korttidsopphald.
Levek?rsunders?kelsen 2009
Fra og med levek?rsunders?kelsen 2006 er utvalget i
levek?rsunders?kelsen, n?r arbeidsmilj? er tema, om lag 19 000 personer i
alderen 18-66 ?r. Dette gir ?kte muligheter til detaljerte analyser av
arbeidsmilj?et i ulike yrkesgrupper og n?ringer. Det er ogs? opprettet et
panel, det vil si at de samme personene som ble trukket ut til ? delta i
2006 er blitt intervjuet igjen i 2009 og vil deretter kontaktes hvert
tredje ?r framover. For mer informasjon om disse endringene, se artikkel i
Samfunnsspeilet: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200702/
For dokumentasjon av unders?kelsen, se Dokumentasjonsrapport.
For mer om levek?rsunders?kelsen generelt, se Om statistikken.
http://www.ssb.no/arbmiljo/