Sykepleierleder med i regjeringens kvinnepanel

Med over 200 millioner kroner til disposisjon har forskere i snart ti ?r studert norsk arbeidsliv. Har det v?rt ?value for money??
For ? svare p? det ba Forskningsr?det tre nordiske professorer om ? vurdere resultatene av forskningsprogrammet Arbeidslivsforskning (2002-2011).
Programmet ble i fjor innlemmet det nye, store samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM).
Helge Hvid, professor ved Roskilde Universitet i Danmark, er en av de tre professorene som har vurdert programmet. Han var til stede under avslutningskonferansen for programmet og presenterte rapporten. Helge Hvid (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
500 publikasjoner
Samlet sett mener de tre nordiske professorene at Arbeidslivsprogrammet har st?ttet sv?rt relevant forskning, som har gitt mye verdifull innsikt. Gruppen er positive til mye av det de fant.
I alt 42 prosjekter og over 500 publikasjoner var kommet ut av forskningsprogrammet da gruppen telte opp sist sommer. At 191 prosjekter s?kte om midler, forteller at programmet har var popul?rt i de aktuelle forskermilj?ene.
Databaser
De framhever ikke minst ?konomer i Bergen (NHH) og Oslo (Frischsenteret) som har lyktes ? koble norske bedriftsdata med persondata p? en m?te som gj?r den norske forskningen p? omr?det helt unik. Denne forskningen mener de tre er av ?meget h?y kvalitet?.
Samtidig savner de tre mer oppmerksomhet rettet mot medarbeideres ulike roller i arbeidslivet, og forskning som for eksempel kan gi svar p? hvorfor ledere gj?r som de gj?r.
Universitetene er ikke der
Det er de selvstendige forskningsinstituttene som har hevdet seg sterkest i kampen om midler til norsk arbeidslivsforskning. Det ser de nordiske professorene som en indikator p? at denne forskningen har d?rlig fotfeste ved norske universiteter.
Prosjektene i Arbeidslivsforskning har fordelt seg p? 15 ulike institusjoner, med tre klare ?vinnere?: Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo, Samfunns- og n?ringslivsforskning ved NHH i Bergen og Frischsenteret ved UiO. Sammen fikk de tre over 50 prosent av midlene som er bevilget. P? en sterk fjerdeplass f?lger Statistisk Sentralbyr?.
Lite tverrfaglig
Arbeidslivsprogrammet gikk h?yt ut med tverrfaglighet, uten at de tre professorene kan se at programmet har oppn?dd dette. De tre savner ogs? flere arbeidsforskningsprosjekter som evner ? kombinere kvantitative og kvalitative metoder.
De tre nordiske professorene stiller seg til sist undrende til at norsk arbeidslivsforskning er s? angloamerikansk orientert. Norske arbeidslivsforskere beh?ver ikke ? g? lenger enn til Norden for ? finne internasjonal forskning de sikkert kan trekke flere veksler p?, oppfordrer de tre.