TARIFFPOLITISK UTTALELSE – HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJ?RET 2011 vedtatt p? LOs representantskapsm?te i dag 22. februar 2011
1. Forhandlingsgrunnlaget
Dette ble formulert som f?lger i privat sektor:
?Reguleringsbestemmelser for 2.avtale?r
F?r utl?pet av 1. avtale?r skal det opptas forhandlinger mellom LO og NHO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle l?nnsreguleringer for 2. avtale?r. Partene er enige om at forhandlingene skal f?res p? grunnlag av den ?konomiske situasjon p? forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtale?r samt pris- og l?nnsutviklingen i 1. avtale?r.
Endringene i tariffavtalene for 2. avtale?r tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og NHOs representantskap.
Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjonen som har fremmet krav innen 14 ? fjorten ? dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 ? fjorten ? dagers varsel (dog ikke til utl?p f?r 1. april 2011).?
Det er omtrent tilsvarende formulering i andre omr?der, men med noen tillegg.
For statlig sektor:
?Den nominelle l?nnsutvikling for tilsatte i det statlige tariffomr?det skal vurderes i forhold til arbeidslivet for ?vrig.?
Og for kommunal sektor:
?Partene er enige om at forhandlingene skal f?res p? grunnlag av den alminnelige ?konomiske situasjon p? forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtale?r, samt l?nnsutviklingen for arbeidere og funksjon?rer i industrien i LO/NHO-omr?det, ?vrig offentlig ansatte og andre sammenlignbare tariffomr?der.?
2. Hovedutfordring
Tariffoppgj?renes oppgave er ? sikre arbeidstakerne andel av inntektsutviklingen og samtidig medvirke til en fornuftig styring av ?konomien. Arbeid til alle er for LO det overordnete m?l. Denne oppgaven fremst?r som sv?rt krevende ut fra den internasjonale utviklingen etter finanskrisen. Flere europeiske land reduserer sine utgifter, og det er ogs? tilfeller av l?nnsnedslag. Dette svekker ettersp?rselen, som i sin tur er grunnlag for norsk eksport. Vi har klart oss bedre enn de fleste andre land, bl.a. ved m?lrettet stimulering i ?konomien. Vi har imidlertid krevende ?r foran oss, f?r vi har opplevd et bredt oppsving internasjonalt.
Selv med utsikter til sysselsettingsvekst igjen i 2011 etter stagnasjon i 2010, vil arbeidsl?sheten kunne ?ke fordi flere melder seg p? arbeidsmarkedet. Det er stor usikkerhet knyttet til innvandret arbeidskraft, som fortsatt ikke fullt ut fanges opp i arbeidsmarkedsstatistikken. For l?nnsdannelsen blir oppgaven ? legge grunnlaget for full sysselsetting fremover, i et kvalitativt godt arbeidsliv basert p? faste ansettelser. Det inneb?rer forsterket innsats mot useri?siteten.
3. Inntektsutviklingen i 2010
Prisstigningen fra 2009 til 2010 p? 2,5 pst m?lt ved konsumprisindeksen (KPI), ble noe h?yere enn vi la til grunn ved oppgj?rene. Sammen med en samlet l?nnsvekst i overkant av det som ble forutsatt, ble det likevel en reall?nnsvekst p? en prosent eller mer for de brede avtaleomr?dene.
4. Utsiktene for 2. avtale?r
Etter flere ?r med rekordh?y sysselsettingsvekst, ble det i l?pet av 2008 et omslag b?de internasjonalt og etter hvert ogs? i Norge. Fra 2008 har vi for f?rste gang siden 2003 direkte fall i antall jobber og vi vil i flere ?r fremover se en mye d?rligere arbeidsmarkedsutvikling enn under de gode ?rene. I industrien har sysselsettingen falt med rundt 20 000, og i privat sektor ellers med ca 30 000. Veksten i offentlig tjenesteyting har bidratt til at sysselsettingsnedgangen totalt ble begrenset til 10-20 000 p? disse to ?rene.
Anslagene for den ?konomiske veksten internasjonalt er kommet tilbake til 2-3 pst, men disse tallene er usikre og vil ikke kompensere for utslaget av finanskrisen. Utsiktene for ? kunne gjenreise full sysselsetting er d?rlige p? kort sikt. Utfordringen blir ? skape jobbvekst som er stor nok til ? hindre at arbeidsledigheten blir enda h?yere.
Prisstigningsanslagene framover er blitt dempet som f?lge av lav aktivitet, og da mer i utlandet enn for Norges del. Hos oss skaper str?mprisene en s?rlig usikkerhet om prisutviklingen for husholdningene. TBU amsl?r n? stigningen fra 2010 til 2011 til ca 2 pst.
Pris- og kostnadsutviklingen internasjonalt ansl?s ? bli sv?rt lav, med rundt 1 pst. prisvekst og kanskje bare 2-3 pst. vekst i l?nnskostnadene.
5. Pensjon
For ? sikre LO s m?l om et bedre og mer helhetlig pensjonssystem, m? det samtidig med omleggingen av folketrygden etableres et bredere system av tjenestepensjoner i privat sektor som motvirker en ?kende ulikhet p? pensjonsomr?det.
LO vil arbeide p? bred front for ? f? til et bedre regelverk mer tilpasset ny folketrygd gjennom Banklovkommisjonen p? basis av den offentlige utredningen Om brede pensjonsordninger. M?let et ? komme fram til en samlet ytelse p? minst 66 pst av tidligere l?nn som dekker langt flere enn i dag, da mange er henvist til dagens minsteytelse etter OTP-loven. Ordningen(e) m? v?re bred(e), ha lave driftskostnader, tilfredsstille krav til kj?nnsn?ytralitet og kunne samordnes slik at arbeidstakere ikke taper p? skifte av arbeidsgiver.
LO kan ogs? i forbindelse med mellomoppgj?ret gj?re en mer konkretisert oppf?lging av vedtaket fra 2010.
6. Krav til l?nn
Et viktig prinsipp for LOs krav ogs? i 2010 var at inntektsutviklingen m?tte tilpasses utfordringene i konkurranseutsatt n?ringsliv og arbeidet for full sysselsetting. Frontfagsmodellen er imidlertid ikke til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i l?nnsutviklingen.
Til hovedoppgj?ret var hovedkravene
a) Sikring av kj?pekraften for alle
b) En kombinasjon av egne sentrale tillegg, bedring av minstel?nnssatser og garantiordninger som fremmer likel?nn og bekjemper lavl?nn
c) Strukturelle tiltak rettet mot ? fremme likel?nn, seri?sitet og l?nnsevne i utsatte bransjer
d) Prioritering av kvinnedominerte grupper i offentlig sektor innenfor sentralt avtalte rammer
e) Treparts prosjekt for nedbygging av ufrivillig deltid
Kj?pekraft
Vi kan konstatere at kj?pekraften fra 2009 til 2010 enten ble opprettholdt eller ?kt for hovedgruppene av l?nnstakere.
Profil
Frontfagets innretning med st?rre generelt tillegg per time p? overenskomster der det ikke er eller praktiseres lokal forhandlingsrett, innebar prioritering av lavtl?nte. Denne profilen blei fulgt opp videre i tr?d med representantskapets vedtak.
Lav- og likel?nnspotten (kr 0,50 per time per ansatt 1. juli) 2010 til lokal fordeling, var en nyvinning i privat sektor. I offentlig sektor er det lengre erfaring med slike sentrale f?ringer. B?de i stats- og kommuneoppgj?ret ble det i 2010 fastlagt at kvinner skulle ha st?rre andel av den lokale l?nnspotten enn deres ?rsverk tilsier. Ogs? de sentrale justeringsforhandlingene i staten hadde sterke likel?nnsf?ringer. L?nnsstatistikken s? langt viser merl?nnsvekst for kvinner her. I tillegg til generell likel?nnsprofil p? tilleggene, kom ny regnemetode for tredelt turnus som s?rlig ber?rer kvinner.
Hotell- og restaurant, renhold og vekterbransjen er eksempler p? lavl?nns-omr?der som ble tilgodesett med st?rre generelle tillegg og betydelige satsendringer. Dette inkluderte utslag av l?pende garantiordninger. Siden det her er mange kvinner, hadde tilleggene likel?nnsprofil i tillegg til lavl?nnsprofil.
Oppgj?rene i privat sektor ble ellers prega av l?ft i minstel?nnssatser, og endringer for ? sikre bedre regulering av disse framover. Dette er ogs? viktig for ? forebygge useri?sitet og sosial dumping, fordi satsene bidrar til ? sette en minstestandard.
Lav- og likel?nnstiltakene burde i seg selv gi utslag i statistikken for graden av likel?nn.
Myndighetene har n? tatt grep og stilt krav om reduksjon av bruk av deltid i helseforetakene. Det er videre bevilget midler for 2011 som ledd i en generell tre?rig offensiv for mer heltid. Et trepartssamarbeid for ? utvikle virkemidler som bedre kan realisere deltidsansattes ?nsker om lengre arbeidstid, betinger at ogs? arbeidsgiversiden bidrar aktivt.
De mer strukturelle tiltak knyttet til useri?sitet er fulgt godt opp av myndighetene og vil over tid kunne bidra i riktig retning n?r det gjelder ? sikre l?nnsniv?et i omr?der s?rbare for lavl?nnskonkurranse. I tillegg til at lavl?nnsproblemet i stor grad samtidig er et likel?nnssp?rsm?l er det klart at mange kvinnedominerte yrker gir lav uttelling for god kompetanse. L?nnsforskjellene mellom grupper med h?yere utdanning i henholdsvis privat og offentlig sektor b?r reduseres.
Oppsummert i forhold til kravenes hovedinnretning er det en hovedprioritet i en fortsatt usikker ?konomisk situasjon, ? sikre ivaretakelse av hensynet til lavtl?nte og likel?nn.
Med utgangspunkt i en videref?ring av de opprinnelige krav til hovedoppgj?ret, reises f?lgende krav til mellom?ret 2011:
Fortsatt sikring av kj?pekraften
Lav- og likel?nnsprofil p? sentralt og lokalt avtalte tillegg
Andre grupper
I arbeidet for en samfunnsmessig fornuftig l?nnsdannelse er det avgj?rende at alle grupper omfattes. I vanskeligere tider er det s?rlig viktig ? unng? at enkeltgrupper kommer sv?rt godt ut, mens andre b?rer ekstra byrder som f?lge av et svekket arbeidsmarked
Det er n? p? nytt tendenser til at toppledersjiktet i virksomhetene igjen skal forsyne seg gr?dig av den ?konomi alle ansatte bidrar til. S?rlig finanssektoren b?r etter en ?rrekke med h?yere niv? og sterkere vekst enn andre styres bedre. Erfaringene internasjonalt og nasjonalt viser at denne sektoren ikke bare kan bidra til kriser, den bidrar ogs? strukturelt til ? vri fordelingen i gal retning: st?rre gap mellom topp og bunn; st?rre gap mellom kvinner og menn.
7. Krav til den ?konomiske politikken
Vi st?r overfor krevende tider i internasjonal ?konomi, som s?rlig er preget av finanskrisas ettervirkninger og krisetilstand for offentlig ?konomi s?rlig i USA og mange EU-land. Eurosamarbeidet legger viktige begrensninger p? enkeltlands muligheter til ? rette opp ubalanser. P? den annen side inneb?rer det et skjebnefellesskap som kan gi ekstra anstrengelser for ? m?te felles utfordringer. Det samlede utfallet av dette er usikkert og vil ha stor betydning for norske eksportn?ringer, som igjen vil ha stor betydning for sysselsettingsbildet.
I revidert nasjonalbudsjett 2011m? regjeringen legge stor vekt p? hvilke utslag budsjettkrisene ute i Europa gir. Vi m? handle raskt om ledigheten begynner ? stige. Den klare svekkelsen av arbeidsmarkedet de siste to ?rene har gjort det vanskeligere ? integrere utsatte grupper. Nedtrappingen av tiltaksniv?et i 2011 har ?kt antallet registrerte helt ledige. Mange i utkanten av arbeidsmarkedet vil melde seg fremover. Veien til nedgang i den m?lte ledigheten og full sysselsetting kan bli lang. Flere arbeidsmarkedstiltak og IA-avtalen m? v?re de sentrale virkemidlene overfor den utfordringen. Den gradvise normalisering av renta m? komme etter hvert og ikke p? en m?te som ?ker kronekurs og setter ytterligere industriarbeidsplassene i fare.
N?kkelen til bedre langsiktig integrering er utdanning og arbeidsstyrkens kompetanse. For ? sette ?kt fokus p? livslang l?ring m? det utvikles nasjonale m?l og en strategi for livslang l?ring innen utl?pet av 2012.
8. Forhandlingsfullmakt
Sekretariatet/forhandlingsutvalgene gis fullmakt til ? utforme de endelige kravene p? basis av de ovennevnte retningslinjer.
