N?rmere 80 prosent av norske b?nder leverer mye av landbruksplasten til gjenvinning. Men fortsatt opplyser 18 prosent at de heller brenner plasten.
En unders?kelse gjennomf?rt av AgriAnalyse for Gr?nt Punkt Norge viser at 18 prosent av g?rdbrukerne brenner landbruksplast. Det er nesten ingen nedgang fra da samme unders?kelse ble gjennomf?rt i 2010.
? Tallene viser at vi fortsatt har en jobb ? gj?re. Det er sv?rt viktig for oss ? ta temperaturen p? de ulike fylkene og se hvor vi kan sette inn de n?dvendige ressursene. Vi ser at stadig flere kjenner til innsamlingssystemet, og vi jobber mye med ? n? b?ndene der de er. Av erfaring vet vi at de siste prosentene ofte er de som er vanskeligst ? f? tak i, sier administrerende direkt?r Jaana R?ine i Gr?nt Punkt Norge.
? De fleste leverer
Hun understreker at de er forn?yde med at nesten 80 prosent av b?ndene leverer mer enn 75 prosent av plasten de bruker i produksjonen til gjenvinning.
? I Rogaland har vi en veldig h?y andel som leverer landbruksplast til gjenvinning. Det er bra s?rlig med tanke p? at de har en stor produksjon og dermed mye emballasje. B?ndene i Nordland peker seg ogs? ut i positiv forstand. Der leverer 79 prosent av b?ndene mer enn 90 prosent av landbruksplasten til gjenvinning. Dette er gode forbilder for resten av landet, sier R?ine.
Sv?rt giftig
Omfattende brenning av landbruksplast ?pent eller i sm?ovn er i strid med forurensningsloven, opplyser Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Brenning av plast kan gi utslipp av milj?gifter, blant annet dioksiner, som er tungt nedbrytbare i naturen og som opphopes i n?ringskjedene.
? Dette er ogs? stoffer som kan v?re giftige for mennesker og f?re til helseplager i befolkningen lokalt, s?rlig blant de som har luftveissykdommer. Dioksiner kan dessuten fraktes langt med luft- og havstr?mmer. Plastbrenning kan dermed f? betydning langt utover det enkelte g?rdsbruk, sier Thomas Hartnik, som leder seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning i Klif.
Plastgjenvinning sparer milj?et
N?r plastavfall gjenvinnes og brukes til nye produkter, reduseres klimagassutslippene og energibruken knyttet til produksjon av helt ny plast. ? Vi er godt forn?yd med at materialselskapene for emballasje generelt har f?tt til en h?y materialgjenvinning av emballasjeavfall. Landbruksplast er godt egnet for materialgjenvinning, s?rlig fordi det kommer i store mengder og lett kan sorteres ut, sier Hartnik.
Verdifull informasjon
Unders?kelsen bidrar med viktig informasjon fra en bransje som strekker seg over hele landet, og som har ulike utfordringer knyttet til plastinnsamlingen, forteller Jaana R?ine i Gr?nt Punkt. For ? gj?re det litt enklere ? finne n?rmeste mottakssted er det laget en kartl?sning som finnes p? nettsidene til Gr?nt Punkt Norge, eller p? sortere.no.
Av Kari Magnussen, Pressenytt
Kontaktperson:
Gr?nt Punkt Norge, kommunikasjonsr?dgiver Arve S. Martinsen. Mobil 473 89 818, e-post: [email protected]
*FAKTABOKSER
Unders?kelse om retur av landbruksplast:
4041 g?rdbrukere over hele landet har deltatt i unders?kelsen, som ble gjennomf?rt av AgriAnalyse for Gr?nt Punkt Norge.
79 prosent sier de leverer over 75 prosent av landbruksplasten til gjenvinning. Dette er identisk med tallene fra unders?kelsen i 2010.
Nordland fylke kommer best ut. Der leverer 79 prosent av b?ndene mer enn 90 prosent av landbruksplasten. Dette gj?r de til tross for at hver femte g?rdbruker i fylket har 30-70 km transport til n?rmeste mottak.
18 prosent av de som bruker PP-sekker, fiberduker og rundballefolie opplyser at de brenner denne typen plast. 13 prosent sier de brenner rundballefolie og hardplast.
Hvordan fungerer returordningen for landbruksplast?
N?r du kj?per landbruksplast er du med p? en returordning som sikrer at s? mye som mulig av plasten g?r til materialgjenvinning. Ordningen er organisert av Gr?nt Punkt Norge.
Det er viktig at landbruksplasten er sortert i plastfolie, PP-sekk, fiberduk og solfangerfolie, samt hard plastemballasje. Den m? ogs? v?re s? ren som mulig n?r den leveres til gjenvinning.
Landbruksplasten gjenvinnes i Norge og Europa, og blir til r?stoff i produksjonen av ny plast. Den brukte plasten vaskes og kvernes f?r den smeltes om til regranulat. Dette granulatet brukes til ? lage nye plastprodukter.
Mye av rundballefolien som leveres inn blir gjenvunnet hos Folldal Gjenvinning, som er en del av Norfolier Norge. Plasten brukes til produksjon av blant annet b?reposer og avfallssekker.
Gr?nt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og b?lgepapp. I tillegg drifter Gr?nt Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong p? vegne av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS.
