GJENVINNER MINST: En ny unders?kelse fra MMI viser at unge fra 15?24 ?r slurver med kildesorteringen. Flinkest med drikkekartonger er de i aldersgruppen 25?39 ?r.
En ny unders?kelse gjennomf?rt at Ipsos MMI p? vegne av Gr?nt Punkt Norge viser at unge er vesentlig d?rligere til ? kildesortere enn de som er eldre. Hver nordmann kvitter seg med 150 drikkekartonger og 10 kilo annen kartong i l?pet av ett ?r. Til sammen s?rger vi for at 400 millioner drikkekartonger og 23 tonn annen kartong blir gjenvunnet. Men ikke alle bidrar like mye til gjenvinningskretsl?pet. I aldersgruppen 15?24 ?r er det bare 57 prosent som sorterer, mot 77 prosent i aldersgruppen 25?39 ?r. Ogs? n?r det gjelder sortering av plast, metall og glass, ligger de yngste nederst p? listen over hvor mange som kildesorterer.
? Vi visste at de unge dessverre var de slappeste til ? kildesortere, men ble litt overrasket over at forskjellen p? aldersgruppene er s?pass stor. Hvis de 15 prosent av befolkningen, som ungdommene representerer, hadde kildesortert like mye som de andre aldersgruppene, s? ville dette v?rt ca. 2 millioner flere kartonger som kunne ha blitt til pizzaesker, avispapir eller b?lgepapp. Det er synd at vi ikke f?r dette inn i kretsl?pet, sier administrerende direkt?r i Gr?nt Punkt Norge, Jaana R?ine. Selskapet drifter blant annet innsamlingen av drikke- og emballasjekartong og plastemballasje.
Synliggj?r slurving
Forsker ved Handelsh?yskolen BI, Caroline Dale Ditlev-Simonsen, mener noe av forklaringen handler om synlighet. ? De f?rreste i denne aldersgruppen har egen bolig og deler dermed avfallsl?sning med andre om de har flyttet hjemmefra. Med en felles s?ppelkonteiner er det f? som ser om du kildesorterer eller ikke. Tiltak som gj?r det mer synlig hvem som sorterer og hvem som ikke gj?r det vil nok ?ke sorteringsgraden.
Arnstein Vestre, nestleder i Natur og Ungdom, tror motivasjonen for kildesortering blant unge ogs? handler om informasjon.
? Vi m? vise at kildesortering nytter og fortelle hva avfallet blir til. I tillegg m? kommunene tilrettelegge for at kildesortering blir s? enkelt som mulig. For dem som bor hjemme er det ofte naturlig at de voksne i husstanden tar ansvar for kildesortering, men alle m? ta sin skjerv og bidra til et bedre milj?, oppfordrer han.
Ditlev-Simonsen har tidligere gjennomf?rt en studie om gapet mellom liv og l?re i milj?vern. Hun tror ikke det er mangel p? informasjon som er ?rsaken til at unge ikke kildesorterer.
? De er i en fase i livet der andre behov kommer f?rst. De m? ordne opp for seg selv, f?r de begynner ? l?fte blikket. Det er lett ? unnskylde med at som enkeltindivid kaster man s? lite at effekten er marginal om man sorterer eller ei. Det handler om ?konomi og ressurser ? jo enklere og billigere, desto bedre.
Fornuftig ressursutnyttelse
De aller fleste kommuner i landet har n? godt etablerte og tilgjengelige ordninger som gj?r at vi alle kan sortere ut og levere b?de kartonger og plastemballasje til gjenvinning. Jaana R?ine h?per n? at de unge i enda st?rre grad tar sin del av milj?ansvaret.
? Det er viktig at s?rlig vi, som tilh?rer den delen av verden med et h?yt forbruk ogs? tar ansvar for ? gjenbruke ressursene s? mange ganger som mulig, avslutter hun.
Bildetekst:
1) GJENVINNER MINST: En ny unders?kelse fra MMI viser at unge fra 15?24 ?r slurver med kildesorteringen. Flinkest med drikkekartonger er de i aldersgruppen 25?39 ?r.
2) NABOEN SER DEG: Caroline Dale Ditlev-Simonsen, forsker ved Handelsh?yskolen BI, mener det har oppdragende effekt om naboen kan se hva du kildesorterer.
Kontaktpersoner:
* Gr?nt Punkt Norge, kommunikasjonssjef Kari-Lill Lj?stad, mobil 950 63 805
* Handelsh?yskolen BI, seniorforsker Caroline Dale Ditlev-Simonsen, mobil 907 87 737
Faktabokser:
Fakta om kartonger:
I Norge bruker vi omlag to millioner drikkekartonger og 130 tonn emballasjekartong hver dag.
Drikkekartonger er laget av jomfrulig fiber, det vil si at det er f?rste gang disse er i oml?p og kan gjenvinnes b?de seks og sju ganger.
N?r vi kildesorterer reduseres mengden restavfall. Gjenvinning er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke.
Hvis du brenner kartonger gir de lite varme, mye aske, sv?rt forurensende r?yk og ?kt fare for pipebrann.
Fakta om plastemballasje:
For hver kilo plastemballasje som leveres til gjenvinning sparer vi milj?et for mellom 1,5 og 2,5 kilo CO2-utslipp sammenliknet med om plasten skulle blitt energiutnyttet.
I 2012 ble det levert inn 29 300 tonn med plastemballasje fra norske husholdninger. 80 prosent av dette ble utsortert til materialgjenvinning
I dag kan n?rmere 90 prosent av den norske befolkningen levere plastemballasjen sin til gjenvinning gjennom kommunale ordninger.
Gr?nt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og b?lgepapp. I tillegg drifter Gr?nt Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong p? vegne av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS.
